Dagens studenter er dårlige i norsk

"Dagens universitetsstudenter er dårligere i norsk enn skoleunger på 50-tallet." Professor Sylfest Lomheim er sylkvass i Fædrelandsvennen, 10. januar, 2015. 

Avisen skriver videre: "Professor Sylfest Lomheim (tidligere adm. direktør i Språkrådet) nagler retteprogrammer, politikere og håpløse lærere til veggen. De får ansvaret for studentenes elendige norskkunnskaper. 

- Det er fremtidens norsklærere vi snakker om. Og bare så det er sagt: I Agder er de verken bedre eller dårligere enn ved andre universiteter. Men de skriver så dårlig og har så liten innsikt i grammatikk og tekstanalyse at en ikke skulle tro det var mulig, sier Sylfest Lomheim. 

Lomheim har rettet 50 oppgaver fra studentene som tar bachelor i norsk ved Universitetet i Agder. Og avleverte sitt store hjertesukk i sin faste språkspalte i Klassekampen onsdag. 

- Jeg kan garantere deg at elevene som gikk i min klasse på folkeskolen, hadde bedre norskkunnskaper enn studentene på universitetet i dag. Og selv om elever fra Sogn og Fjordane nok har høyere intelligens enn andre, så var det gode, dårlige og middels gode elever der som alle andre steder. Den gangen kunne de kommareglene, de kunne analysere setninger, de visste hva substantiv, verb og pronomen var. Og de kunne skrive rett. Studentene ved universitetet i dag skulle en tro lå over middels nivå. De skal tross alt bli lærere i norsk. Men de kan altså ikke sette komma. De kan ikke analysere setninger. De klarer ikke å skrive riktig. Oppgavene jeg rettet hadde så mange feil at det ikke finnes tvil: Dette er objektive størrelser. Studentene ved universitet er dårligere i norsk enn skoleungene på 50-tallet. De som protesterer på det kan stå fram og møte meg i en offentlig debatt om det - når som helst, sier Lomheim. 

Rettskriving

-Hvorfor er det blitt slik? - Det er mangel på læring. Når studenter skal lære rettskriving, så er ikke det for å plage folk eller for at Sylfest Lomheim skal ha noen å hakke på. Det er for at vi skal få et funksjonelt språk. Uten kunnskap fungerer språket dårlig. Dårlige tekster fungerer ikke fordi leseren ikke forstår hva som skrives. Når studentene ikke kan språket, og blir lærere, kan de umulig lære opp elevene i norsk heller, sier Lomheim og tar ladegrep og en kunstpause før han fyrer løs igjen: 

- Retteprogrammene. Vi tror retteprogrammene retter språket. Det har de aldri gjort. Og det kommer de aldri til å gjøre. Retteprogrammene gjør to ting: De retter idiotfeil. Og så tjener store selskaper milliarder på å promotere og selge en vare med det misvisende navnet retteprogram. De vil aldri fungere. Det ligger i språkets natur og vesen. Språket er levende og kreativt med uendelige muligheter og variasjoner. Det vil aldri en datamaskin kunne forholde seg til, sier Lomheim. 

Retorikk uten rot i virkeligheten

Så er det politikernes tur. Lomheim sukker tungt og tar sats på nytt: 

- Vi må se på utviklingen i utdanningssystemet. Men hvilke ord bruker politikerne? Kompetanseheving! Kvalitetskontroll og kunnskapsløft. Alt går så meget bedre. Noen vil si rett ut at disse ordene bare er bullshit. Jeg vil ikke si det, men jeg skjønner at mange sier det. Politikerne brukeren en retorikk som er uten rot i virkeligheten. Ingen vil vel innrømme det. Men det har ikke vært noen kvalitetsheving. Og bare så det er sagt. Dette gjelder ikke bare Norge. Dette er et internasjonalt fenomen: Vi er ikke flinkere i språk nå enn før. Ja, vi kan mye mer nå enn tidligere generasjoner kunne. På mange andre områder. Men tidligere kunne elevene skrive rett, sier Lomheim.

- Det som er viktig for meg nå er at folk ikke blir ført bak lyset ellerat vi går her med bind foran øynene, men at vi innrømmer at slik er det. Så er løsningen på problemet egentlig ganske enkelt: Lærerne må kunne rettskriving. Hvis de kan det, så går egentlig resten av seg selv. Men da må vi altså først prioritere rettskrivning i skolen, sier Lomheim. 

[Tilbake]

© Verbal Design 2006 | CMS by Makeweb